God psykisk helse!

Hei kjære lesere,

I dette inlegget skal presentere hvordan et måltid kan fremme psykisk helse.

På dette bildet ser vi et fargerikt måltid som er veldig sunt og inneholder fisk og grønnsaker som laks, sei, poteter, brokkoli, mais, gulrøtter, hvitløk og løk. 

At maten er fargerikt kan få en bedre appetitt følelse, og smake bedre. Derfor er det viktig at måltidet består av flere produkter som passer sammen og gir god smak.

Vi mennesker trenger forskjellige næringer for å ha god helse, og når det gjelder måltid er det viktig at maten vi spiser inneholder energigivende stoffer som karbohydrater, proteiner og fett.
I dette måltidet har vi fisk som inneholder omega 3 som er veldig sunt, og inneholder beskyttende stoffer som hjelper mot hjerte -og kar sykdommer. Grønnsakene i dette måltidet inneholder mye karbohydrater som gir oss energi.

Et kosthold som inneholder fisk, grønnsaker og frukt bidrar til at vi føler oss mentalt frisk.


Jeg vil også gi et annet eksempel som er i motsetning av sunn måltid, nemlig chips.

Chips inneholder mye fett, mange kalorier, men er fattig på viktige næringsstoffer.

Chips er svært energirikt – 100 gram chips inneholder rundt 500 kilokalorier (kcal) – men er til gjengjeld fattig på viktige næringsstoffer som menneskekroppen trenger.

Chips inneholder mye mettet fett og salt. For høyt inntak av mettet fett, og salt er knyttet til økt risiko for utvikling av hjerte-karsykdommer, diabetes og andre kostholdsrelaterte tilstander.
Chips inneholder ikke vitamin D, i motsetning til f.eks sjokolade som kan få man til å bli glad.

Mine Behov

Mine sosiale behov:

 Jeg liker veldig godt å være sammen med mennesker, liker å bli kjent med nye folk . være med kjæresten min , venner og med min kjære mamma.Liker å shoppe, handle mye ting og tang. Jeg jobber, og går på skole. Både på skole og på jobb er jeg svært sosial. På jobb kommuniserer vi med mange forskjellige folk daglig.

Fysiske behov: 

Jeg liker å gå turer, eller å danse. Er veldig glad i mat, hender at jeg spiser sunt i tråd med norske annbefalinger men det blir som regel det som jeg får lyst på der og da. Trening vurderer jeg å begynne på.

 

Psykiske behov : 

Mine psykiske behov er å føle meg spesiell/verdifull
Ha positive mennesker rundt meg, ha en god helse/være frisk.
Bra miljø på både skolen , og jobb. Trives med mennesker, kunne komminisere og ha empati sånn at jeg kan få god samvittighet.

Kulturell & Åndelig behov:

Mine kulturelle behov er å lese bøker, hørre på musikk ( liker all type musikk) Mitt morsmål er Tyrkisk/Kurdisk. Språk jeg kan snakke er Engels, Norsk , Tyrkisk og litt av Kurdisk og Tysk. Jeg liker å se filmer, og programmer. Religionen min er Muslim.

Det indre immunforsvaret

Det indre immunforsvaret

  I dag skal jeg forklare litt om hvordan det indre immunforsvaret fungerer.
Om mikroorganismer klarer å komme forbi det ytre immunforsvaret  og kommer i kroppen , møttes de i det indre forsvaret. Disse består av hvite blodceller og lymfe systemet.

De hvite blodcellene blir send blodet rundt i kroppen. De angriper kommende mikroorganismer. Alle celler et lite kjenne merke på overflaten- et antigen. De hvite blodcellene kjenner igjen kroppens egne antigener. De begynner å angripe når de oppdager uønskede antigener.

·         Det er ulike typer hvite blodceller- fagocytter spiser uønskede stoffer og mikroorganismer. Vi kaller dette spisingen for fagocytose

·         De andre blodcellene danner motgift antistoffer- mot uønskede stoffer. Antistoffene fester seg på det fremmede antigenet. Vi kaller det spisingen for fagocytose.

·         De andre blodcellene dannet motgift- antistoffer mot uønskede stoffer.
Antistoffene fester seg på det fremmede antigenet. De for da beskjed om at disse antigenene må ødelegges.

·         Noen hvite blodceller husker og kjenner igjen fremmede stoffer. Neste gang de samme stoffene kommer inn i kroppen, er det raskere å lage antistoffer.

litt om lymfesystemet:

Lymfesystemet består av lymfe, lymfeårer og lymfevev. Lymfevevet omfatter lymfeknutene, mandlene, milten og brisselen.  Lymfevevet har en viktig oppgave i det indre immunforsvaret.

*  Det finnes hvite blodceller i lymfeknutene. De prøver å  unngå uønskede mikroorganismene å komme over blodet.

* Mandlene ligger i halsen . Når uønskede mikroorganismer kommer inn i halen , hovner mandlene opp.  Grunnet til at de hovner opp er fordi , det blir så trangt at uønskede mikroorganismer ikke  så lett kommer forbi og inn i kroppen vår.

*   Milten ligger på venstre side av kroppen vår. Den ødelegger uønskede mikroorganismer som kommer over i blodet.

* I brisselen blir en type hvite blodceller ferdig modent.  Derfor er den viktig for det indre forsvaret.

Tiltak for å ta vare på immunforsvaret:

Et godt immunforsvar er avhengig at vi spiser sunt

·         For nok søvn og hvile

·         Har et sunt kosthold

·         Har god hygiene

·         Er fysisk aktiv

·         Verken røyker eller bruker snus

·         Er forsiktig med alkohol

·         Har det godt med deg selv

·         Trives sammen med andre mennesker

·         Unngår stress

·         Sørger for å skaffe merr energi når du er sliten og stresset

Energigivende næringsstoffer

Karbohydrat:

Glukose = druesukker

Produsert i fotosyntesen
bygd opp oksygen hydrogen, karbonmono sakkarid

Monosakkarid, disakkarid , polysakkarid

Fett:

Vi har to ulike fett. Umettet og mettet fett.

Mettet : ikke bra( rødt kjøtt) smør

umettet : Bra for kroppen
kylling, olje, fisk og tran

              umettet fett

 

 

mettet fett

 

                                                                       

                                                                             

 

                    

Protein:

Bygger opp skjelettet, hår, tenner, negler og bygger muskler.
Rødt kjøtt, meieri produkter. Vedlikehold av celler og 
 vev.

Det ytre immunforsvaret

Hei, lesere. I dag skal jeg fortelle dere om ytre immunforsvaret.
Ytre immunforsvaret hindrer mikroorganismer inn å komme inn i kroppen. Om noen mikroorganismer greier å komme inn i kroppen, møter de det indre forsvaret. Noen mennesker har dårlig immunforsvar, det vil si at det er lettere for dem til å bli syke/smittet av for eksempel forkjølelse. Mens de som har god immunforsvar er det vanskeligere å bli lett syke. Kroppen vår har et eget forsvar mot mikroorganismer.


Vi finner det ytre immunforsvaret i:

• Huden
• Øynene og ørene
• Luftveien
• Fordøyelseskanalen
• Urinveien
• Kjønnsorganene

Det ytre forsvaret består av:

• Kroppens normalfloraHud og slimhinner
• Hår og flimmerhår
• Tårer, øre voks , lim, spytt og magesyre 
  

Huden

Visste dere at huden vår er kroppens største organ?
Den beskytter mot kulde, varme og ytre skader. Når huden er frisk, er det vanskelig for fremmede stoffer å komme inn.
I huden er det kjerter som killer ut svette og fett. Oppgaven de har i det ytre forsvaret:

• Svette og fett skaper et surt miljø når de kommer ut på huden.
• Fett ( talg) gjør huden vår myk og hemmer bakterievekst.

Øynene og ørene

Øyebryn og øyevipper beskytter mot støv og mikroorganismer. Tårekjertlene som ligger over øyet, skiller ut tårer. Når vi blunker, sprer hårene seg over hele øyet, det har  dere helt sikkert merket. Det renser øyet, tårer inneholder og bakteriedempende stoffer. I øret fester mikroorganismer seg til  den klebrige ørevoksen. I øret dytter ørevoksen med mikroorganismer ut av øret.

Luftveiene

Innsiden av nesen og luftrøret er dekket av slimhinner. Slimhinnene produserer slim og holder luftveiene fuktige.

Dette skjer når mikroorganismer kommer inn i nesen vår:

• Hår i nesen renser luften for støv. Støv inneholder mikroorganismer.
  
  
• Mikroorganismer som kommer inn, fester seg til slimet i nesen, slimet inneholder bakteriedempende stoffer.
• Om mikroorganismene overlever, blir de stoppet av flimmerhår i luftveiene og dytter slimet oppover mot svelget.

Urinveiene

Bakterier som kommer inn til urinveiene, kommer ut av kroppen med urinen.
Urin har lav pH og er derfor sur. Om bakterier fra endetarmen kommer inn i urinrøret, kan vi få urinveisinfeksjon. Vi må være flinke til å vaske oss, og prøve å holde oss for bakterier, fordi bakteriene kan spre seg videre til nyrene, og føre til nyrebekkenbetennelse. 


Kjønnsorganene (kvinner)

Hos kvinner er det et tett lag med celler ytterst i kjeden, den gjør vanskelig for mikroorganismer å komme igjennom. Bakteriene i normalfloraen i skjeden lager melkesyre. Melkesyren holder skadelige bakterier borte.

Kilder:
Tekst:  På jobben (bok) 
Bilder: Google
                                 

God Kjøkken Hygiene

Vask alltid hendene !

Det er veldig viktig at vi alltid  husker på å vaske hendene før vi lager mat, og etter vi har vært på toalettet. Om vi har magesyke, vondt i halsen eller betente sår bør vi unngå å holde oss på kjøkkenet å lage mat til både oss selv, og andre.

Alltid bruk rene redskaper

Veldig viktig at kniver og skjærebrett blir vasket god før bruk. Kjøkkenbenken må også være ren.
I kjøkkenet er de også veldig viktig med kluter, de kan være bakteriebomber!
Bør vaskes i maskes i maskinen på minst 60 grader. Du kan også ha den i klor-vann, bytt klutene ofte, og huske og ikke bruk de på gulvet, eller andre steder enn på kjøkkenbenken.

 

Hold maten varm!

Visste du at maten minst må være på 60 grader, før servering? Dersom maten er lunket kan bakteriene øke og føre til mat forgiftning. Hvis det er lenge til maten skal spises, kan du heller kjøle maten raskt ned og varme den opp igjen.


Husk at de fleste bakteriene dør med 70-80 grader

Fjørfekjøtt og optimalt kjøtt bør gjennomstekes. Hvis du skal steke hele kjøttstykker er det nok at overflaten stekes godt, fordi det er der bakterier befinner seg. Hvis du skal bruke mikrobølgeovn til å lage mat, bør du røre, og la maten stå i noen minutter så varmen fordeler seg jevnt.


Bruk gjerne forkle når du arbeider med mat. Det beskytter klærne for mat søl, er en god vane og vende seg til.

kilder: Ndla.no
bilder: Google

Her har vi en liten forklaring på god håndvask